Meny
Norsk havbruk er avhengig av importerte fôrråvarer. Produksjonen av fôret og fôrråvarer står for mellom 70-80% av fotavtrykket til laks.
Norsk husdyrhold er også avhengig av importerte fôrråvare. Selv om grovfôret stort sett er norsk, består kraftfôret av mellom 30-60% importerte råvarer. Ser vi nærmere på proteininnholdet i kraftforet er norskandelen nede i 6%.
Insekter er naturens omdanningsmaskin av avfalls- eller biprodukter til høyverdig protein og fett. Havbruksnæringen gir Norge et stort hjemmemarked for fôrråvarer. Det gir Norge en unik posisjon med tanke på å utvikle en ny proteinindustri, der også insekter kan inngå i en portefølje av ulike former for proteinproduksjon. En industri for insektproduksjon kan både styrke videre vekst i norsk havbruk, øke andelen biologisk avfall i den sirkulære bioøkonomien og bli en betydelig ny næring i Norge.
BioDigSirk har laget en lettlest og informativ rapport om potensial for industriell skalering av insektproduksjon i Norge gjennom verdikjeder basert på biosirkulære prinsipper, god informasjonsforvaltning og datadeling.
Havene gir oss halvparten av jordens oksygen, mye av ferskvannet vi drikker og maten vi spiser. 8. juni markerer FN den internasjonale dagen for verdens hav. Dagen skal skape oppmerksomhet rundt havene og det marine økosystemet.
Bedre utnyttelse av bioressurser kan skape arbeidsplasser, klimakutt og økt samfunnssikkerhet. Skal vi komme dit må industri og myndigheter jobbe sammen for å skape et marked der sirkularitet blir et konkurransefortrinn.
Regjeringen presenterte rapporten «Blått hav, grønn fremtid» på verdenshavenes dag 8. juni. Rapporten sier at OPS Sjømat – et samarbeid mellom Sjømat Norge, Sjømatbedriftene og offentlig sektor, ved Nærings- og fiskeridepartementet – skal være en pådriver for digitalisering og deling av data for å øke verdiskapningen i næringen.