Det er bred politisk enighet om at forenkling er viktig for verdiskapningen i Norge og at det fortsatt er et betydelig potensial for ytterligere forenkling. Den generelle rapporterings- og dokumentasjonsbyrden er svært stor for aktører i oppdrettsnæringen, og det er et felles ønske fra næringen og myndighetene å forenkle og effektivisere dette. Derfor ba Fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen i mars i år en arbeidsgruppe komme med forslag til forenklinger av regelverket i havbruksnæringen. I juni mottok han innspillene.
Øverst på den prioriterte listen med 15 forslag til forenklinger er en felles digital portal:
«Det etableres en felles digital portal for myndighetene, med en samlet oversikt over all informasjon, rapportering og kommunikasjon mellom myndigheter og næringens utøvere, og hvor informasjon kan utveksles og søknader behandles. Dette betyr at næringens utøvere kan forholde seg til en digital portal med all rapportering og alle søknader, og at det legges til rette for gjenbruk av data. Altinn er en allerede etablert kanal, og det vil være naturlig at denne videreutvikles for å nå dette målet. Det er særlig viktig i et forvaltningsregime som involverer en rekke ulike myndighetsorganer og alle forvaltningsnivåer. For næringen er det viktig med once-only prinsippet hvor man rapporterer informasjon en gang til ett sted.»
Forslaget samsvarer både med OPS sjømats mål og strategi, og Digitaliseringsrundskrivet som er en sammenstilling av pålegg og anbefalinger om digitalisering i offentlig sektor. På samme måte som Altinn er myndighetenes felles digitale portal, så ønsker OPS sjømat å etablere næringen sin egen portal for deling av data – Sjømatdata.
Fiskeridepartementet og Norske Fiskeoppdretteres Forening etablerte i 2001 Havbruksdata for å fremme effektiv informasjonsutveksling i norsk havbruksnæring.
Havbruksdata løsningen kostet 2-3 million, en lav kostnad som senere viste seg å ha høy gevinst.
En nyttekostanalyse gjennomført for Altinn i 2010 dokumenterte at Havbruksdata ga en årlig effektiviseringsgevinst for offentlig forvaltning på over 2 millioner. Det er rimelig å anta at effektiviseringsgevinsten for oppdretterne er enda større.
Avgjørende for Havbruksdatas suksess var to pådrivere i Fiskeridepartementet: Magnor Nerheim og Målfinn Almklov. De var tydelige på at politiske vedtak om forenkling og effektivisering skal gjennomføres.
Rapporterings- og dokumentasjonsbyrden er svært stor for aktører i oppdrettsnæringen.
Frem til 2002 skrev oppdretterne ut rapporter og sendte dem på telefaks til offentlige myndigheter som registrerte dem inn i sine systemer.
Med Havbruksdata fikk myndighetene gjennomført politisk vedtak om forenkling for de næringsdrivende:
Dette er prioriterte områder fra politisk hold og det er fortsatt et betydelig potensial for ytterligere forenkling.
Regjeringen gir OPS sjømat en sentral rolle innen digitaliseringen av sjømatnæringen.
– Det er gledelig å se hvordan OPS sjømat fremheves i Regjeringens havbruksstrategi. Vi har stor tro på hvilke gevinster gode digitaliseringsløsninger kan gi, sier Jon Arne Grøttum, leder for styringsgruppen i OPS sjømat.
Historisk digitaliseringssamarbeid på tvers av de norske matnæringene skal bidra til mer effektiv matproduksjon. Digitaliseringen i de norske matnæringene utvikles i rekordfart. Nå har sjømatnæringen
Anskaffelse av datadelingstjeneste Nærings- og fiskeridepartementet og næringsorganisasjonene i sjømatnæringen ser betydelige gevinster for sjømatnæringen med deling og gjenbruk av data. OPS sjømat organiserer samarbeidet